300

En visuell nytelse

Filmen om de 300 spartanske krigerne som reiste ut og kjempet mot utrolige odds 480 f.kr er, ikke uventet, storslagen og flott å se på. Innslag av mytologiske vesener er noe som etter min mening, kun spriter opp filmen ytterligere – den er jo trossalt basert på en tegneserie. Filmen er dyster, og bærer et kunstnerisk preg ved forskjellig bruk av lys og mørke. Kampsenene har ofte Hollywood-tendenser med innslag av sakte- og fort film. Som publikum kommer du virkelig inn i kampen og filmen er svært spennende. De 300 spartanerne gav håp til mange, og de kunne virkelig sloss.

Min vurdering: filmen er rå, blodig, spennende og flott satt sammen.

5/6

Alpha Dog

Alle barn vokser opp. Noen barn vokser opp til å bli problembarn – barn som havner opp i store problemer. Dette er en historie om når lek blir til alvor. Johnny Truelove og venne hans selger dop og lever det glade liv med penger, damer og rusmidler. Men tilværelsen endrer seg når småtøffe Jonny kommer i uvennskap med en av sine tideligere «bekjente». Spenningen stiger til det punkt hvor Jonny, som sjelden tenker veldig langt fremover i tid, kidnapper lillebroren til vedkommende. Det begynner uskyldig, men ting blir vanskeligere når de alle skjønner hvilken alvorlig dør de har åpnet. Straffen for kidnapping er hard og de ser kun en utvei – å kvitte seg med guttungen.

Det interessante her er at historien er basert på virkelige hendelser. Dette er en veldig sterk og veldig god film. Når den når sitt vendepunkt, som ikke kommer før i slutten, blir filmen plutselig helt annerledes. Fra non-stop «happy happy» fyll og faenskap. Alvoret inntreffer publikum så vel som karakterene i filmen og den har noen svært gripende sener. Skuespillerne (som stort sett skal fremstille bekymringsløs California ungdom) er prima, og blant dem er Justin Timberlake (fakta: du tror det faktisk ikke før du får se det). Vi har også Bruce Willis som spiller faren til Jonny. Dette er en særdeles god historie om hvordan ting kan gå alt for langt før man innser at det er for sent.

Alpha Dog på IMDB

Vurdering: Rå, gripende og veldig god film

5/6

Aqua Teen Hunger Force (serie, sesong 1)

Dette er en morsom animert serie som jeg mener minner litt om Beavis and Butt-head sensasjonen som nå desverre er forbid. Episodene er korte og uten veldig mye mening. Det er rett og slett bare hjernedød, sær humor som for mitt vedkommende passer perfekt, men jeg tviler på det vil slå an hos det brede publikum.

Vi følger 3 usannsynlige superhelter som alle er figurer fra fast-food industriden. Master Shake, Frylock og Meatwad. De klarer sjelden å løse noen saker eller hjelpe samfunnet på noen måte og greier ofte å gjøre livet vanskeligere for naboen deres, Carl. Det er noen fargerike figurer som sammen utgjør en underholdene trio, noen episoder kan bli mer dølle en andre, men som regel er det svært morsomt. Dog, som sagt, dette passer neppe for alle.

Jeg finner det forøvrig interessant at dette konseptet holder til en film som skal komme i år under tittelen «Aqua Teen Hunger Force Colon Movie Film for Theaters». Denne ser jeg fram til!

Vurdering: Morsom humor, til tider ensformig.

4/6

Conversations with God

Etter å bli sparket fra jobben sin på grunn av en nakkeskade opplever Neale Donald Walsch at livet hans går i en dårlig retning. Før han vet ordet av det må han sove i parken sammen med de andre uteliggerne. Og når ting endelig ser ut til å gå bedre, blir han sparket ned i gjørma igjen. Helt til han begynner å høre guds stemme inne i hodet sitt. Neale noterer ned alt han hører og får tilslutt gitt ut en bestseller bok som forandrer livet hans for alltid.

Dette er et drama som preges av godt skuespill og en solid historie. Uansett om man tror på gud eller ikke kan filmen tolkes som man vil. Det er interessant å få et innblikk i tilværelsen til de i samfunnet som sliter mest og det er godt å se at hovedpersonens ulykke tilslutt snur.

Vurdering: God historie, langtekkelig drama

4,5/6

The Lost Room (serie)

Science Fiction er kult – det er rett og slett veldig kult

Før pleide jeg å forbinde sjangeren med fremtiden, men det er ikke nødvendigvis sant. The Lost Room(2006) er en 3 delers miniserie som er blitt sendt på Sci-Fi kanalen i USA. Vi følger detektiven Joe Miller som kommer over en nøkkel som åpner alle dører. Nøkkelen åpner et mystisk motell rom, som fungerer som en portal til et alternativt univers. Når den lille datteren hans blir borte inne i rommet, må Miller bruke alle tilgjengelige midler for å prøve å få henne tilbake. Og han oppdager at det finnes en gruppe gjenstander på jorda som har overnaturlige krefter – slik som nøkkelen. Noen mener gjenstandene er en måte å kommunisere med gud.

Som nevnt består serien av 3 deler, som varer i ca 1 og en halv time hver. Jeg mener det er veldig greit å lage serier på denne måten. Fordi det er velding fint når serier har en avslutning – fremfor å fortsette ut i det uendelige, til ingen ser på det lenger og det derfor ikke er noen vits i å lage en avsluttelse. Denne har en avslutelse – som er god. Og handlingen er nyskapende og original. For de som liker denne typen historier er dette aller tiders – selv om den muligens kunne hatt en smak av mer action til tider. Men alt i alt en meget god miniserie.

Vurdering:
Original og spennende – kunne vært «spicet» opp litt.

4/6

Jenter – første norske film anmeldt på bloggen

Et innblikk i livet til noen 14 år gamle, slik jeg ser for meg stereotypen, «Oslo jenter». Høres dette fristende ut? Filmen har faktisk litt underholdningsverdi. Det er en morsom scene der en av jentene truer en lærer med å slå til han med en stol. Men samtidig opplevde jeg at jeg ble mektig lei disse ekstreme, satt på spissen, sosse jentene da nesten 2 timer hadde gått. Jeg opplevde faktisk at jeg satt og fantaserte meg en kar med pistol som tilfeldig kommer inn å stopper kjeftene deres kjapt og greit. For man blir lei dette jentepratet – det overfladiske jente tullpratet som preger filmen.

I og for seg interessant å få et innblikk i hvordan det kan være å vokse opp i Oslo. Men en ting tror jeg skal være klart; Iselin, Mahsa og venninnene viser ikke hvordan det er å være jente i Norge generelt, i dag, men hvordan det er å være jente i Oslo. Filmen viser hvordan miljøet du bor i kan forme en person. Og hvordan mange jenter fører overfladiske vennskap, hopper mellom bestevenninder og snakker bak ryggen på hverandre – ikke noe revolusjonerende nytt.

Jeg opplevde filmen som litt tom. Men den kan oppsummeres til å være en blanding av morsom og irriterende. Den har sine ”øyeblikk”. Jeg synes forøvrig det er godt gjort av regissøren å fortelle en historie kun ved å filme forskjellige hendelser – uten noen narrator eller liknende virkemidler.

Vurdering:
3,5/6 – Morsom og irriterende!

Stealth

Stealth er en film fra 2005. Det er en klassisk datamaskinen tar over, og begyner å følge sin egen vilje, isteden for det den for beskjed om. Denne gangen er handlingen lagt til et amerikansk hangarskip i Stillehavet, hvor en skvadron på tre flyere med fly og et fly styrt av en datamaskin driver uttesting og opplæring av dronen. EDI, dataen, er programert til å lære fra de andre flyeveren. Så etter at lynet slår ned i flyet, skjer det en feil inne i kretsen hans, og han begyner å
nekte ordre, og finne sine egne ordre å følge. Så får de tre flyverene i oppgave å ta ut dataflyet, og underveis dør en
av flyverene, og den andre må nødlande i det hyggelige landet Nord-Korea.

Jeg skal prøve å si noe postivt om filmen… Det er en stor båt med i filmen, den er ganske fin. Det er mye eksplosjoner, det
syns mange er gøy. Jessica Biel er ikke stygg. Jeg vil ikke si at du ikke bør se filmen, for den er en helt grei b-film. Men
du trenger ikke se filmen, like greit å bruke en og en halv time på noe helt annet.

2/6

Babel

Har du noen gang sett filmen Crash? – Babel er crash i en annen innpakning. Men for de som ikke vet hva det vil si tar Babel opp viktige menneskelige problemer. Derav våpen, sexpress og mennesker som gjør feiltrinn i livet. Hva skjer når en rifle havner i hendene til to guttunger som, preget av et liv i ødemarka, ikke forstår de farer som knyttes til ett skytevåpen?
De skyter på en buss og treffer en uskyldig passasjer. Det Amerikanske media oppfatter dette som terrorisme og den skadede kvinnen får ikke forlate Marokko uten videre.

Imidlertid er vedkommendes barn i ferden med å krysse grensen til Mexico med deres hushjelp for å delta i et bryllup. Dette ender i katastrofe. Samtidig som vi følger en døvstum, japansk jente som sliter med sin mors død og prøver å finne kjærlighet hos alle hun kan.

Denne filmen likner på crash fordi den presenterer flere historier om forskjellige mennesker samtidig. Der alle har en forbindelse med hverandre – alt henger sammen. Og personene og historiene krysser hverandre. Det får deg til å tenke på alle de milliarder historiene som finnes der ute i verden hos hver enkelt person – som ikke blir filmatisert. Denne filmen setter lys på noen av de problemer mennesker, og verden går gjennom.

En god film som det er verdt å se. Hvis noe skal sies mener jeg den kunne hatt enda mer krutt – eller futt. Men det er helt klart en viktig film som illustrerer livet her på jorden vår. Flere kjente skuespillere som Brad Pitt og Cate Blanchett hever selvfølgelig nivået. Og dette er et følelsesladd stykke film.

Ler mer på IMDB

4,5/6

Alltid «stoner» men aldri «stein»

Danny Masterson er en av de kuleste skuespillerne som finnes! Mange under 20 år kjenner han som bl.a. Steven Hyde i hit serien ”that 70s show” der han spiller en rebelsk ungdom med forakt for autoriteter, som også tar aktiv del i “marihuana kulturen”.

Det som er så morsomt er at Danny Masterson har fortsatt å spille liknende karakterer i andre filmer, sannsynligvis på grunn av suksessen med that 70s show. Det virker som om han har spesialisert seg på å spille en ”stoner” og det er artig at han frekvent dukker opp i ”Stoner/Cannabis komedier”. Noe som bidrar til filmenes kvalitet. Det virker som om han har funnet sitt rette kall. Det sies at han personlig holder seg unna narkotika – men hvem vet?

Etter å ha spilt den samme personen (i forskjellig innpakning) i The Faculty, Puff, Puff, Pass og That 70s show(serie) dukker han på nytt opp i filmen «Smiley Face», som har premiere til sommeren. Denne filmen handler om de spennende eventyrende som påfaller en ung skuespiller etter hun har spist sin rom-kamerats ”harsj brownies”…

Kan også nevnes at Danny har en bror som følger, litt, i hans fotspor «Chris Masterson».

School for Scoundrels

Roger er prakteksempelet på en såkalt «looser». Han ser teit ut, klarer ikke snakke til jenter og jobber som en parkeringsvakt. I et forsøk på å få livet sitt i orden melder han seg på et kurs som skal hjelpe menn å få mer selvtillitt, stil og draget på damene. Men etter hvert finner han at læreren hans kanskje ikke er så kul som han først trodde…

Morsom komedie med Jon Heder fra Napolion Dynamite og Billy Bob Thornton. Den har «litt» av det lille ekstra som hever den over standard komedier med enkel handling – sansynligvis pga skuespillerne vil jeg si. Men jeg tror filmen har potensialet til å være enda morsommere. Annyway, konseptet er bra og det er filmen også. Rett og slett en bra komedie!

4/6